Gekisai Ichi / Gekisai Ni
I 1948, etter andre verdenskrig, begynte Miyagi Sensei å lære Gekisai Kata i dybden som en vanlig del av Goju-Ryu i sin egen dojo. Tidligere var Sanchin den første kataen som ble undervist i Goju Ryu. Sanchin er en fysisk og mentalt krevende kata, og krever mye tid og tålmodighet for å lære og utføre riktig. Gekisai kataene er imidlertid lettere å lære og utføre, og inneholder dynamiske teknikker som er mer attraktive for unge mennesker. Disse kataene inneholder den samme orlyden, "sai" finnes i Saifa.
Dette kan tyde på at selv om disse kataene primært ble laget som en form for trening, inkluderte Miyagi Sensei sin forståelse av kamp som en del av grunnlaget i kataene.
Kanryo Higaonna Sensei lærte denne kataen sammen med de andre kataene i Goju-Ryu, mens han studerte i Kina fra 1863-1881 under ledelse av RuRuKo (Xie Zhongxiang på kinesisk) og andre. Disse kata- og kampøvelsene blir grunnlaget for Higaonna Sensei sin karatestil, som Miyagi Sensei senere kom til å kalle Goju-Ryu. Ved å forstå gripe- og slagteknikkene, kan Saifa tolkes som å gripe og rive av vev i nærkamp.
Seiyunchin inneholder nærkampteknikker som slag, sveip, nedtrekking og kast. Selv om kataen ikke har spark, gjør mange utøvere den feil at de ikke utnytter muligheten til å bruke noen beinteknikker. Selv om det er nesten usynlig for de uopplærde, kan tolkingen av "ashi barai" og "suri ashi" representere sveip, parering og feller.
En mer realistisk forklaring på denne og de andre numerisk-kalte kataene, er at de refererer til en systematisk metode, forståelse og grupperinger av viktige akupressurpunkter. Det er denne vitenskapen som kampsporten var basert på og ble videreutviklet.
Feng Yiquan, som levde under Ming-dynastiet (1522-67), utviklet denne spesielle metoden for å bruke variasjoner av "36" forbudte punkter for å beseire sine motstandere. Andre elever av Feng opprettet andre punkter som økte antallet til 72 og til slutt 108.
Sanseru finnes i følgende stilarter i kinesisk boksing: Crane, Tiger og Dog
Ideen om fire retninger kan komme fra forestillingen av de fire shoteiene i hver sin retning. Det kan også representere de fire elementene som er representert i kinesisk medisin (akupunktur er en av disse) : tre, ild, metall og vann, som representerer jorden.
Siden dette var vitenskapen og kulturen i den perioden i Kina da Higaonna og Miyagi begge studerte i Fuzhou, ville det være unaturlig å ikke ta med dette aspektet som en meget sannsynlig forklaring på Sichochin og formålet med kataen.
Den mest åpenbare og mest betydningsfulle betydningen av Sepai, er igjen fra utviklingen av kampsport og bruk av trykkpunkter i angrep . 18 som er halvdelen av 36, tyder kanskje på et alternativt sett av angrep og forsvar av foretrukne teknikker og strategier fra den opprinnelige Sanseru 36.
Sepai finnes i Monk Boxing.
Kururunfa
Som i Goju Ryuens andre kataer, er det ganske tydelig at grep og nærkampteknikker er den favoriserte kampmåten.
Den samme ord-delen "fa" er også i Saifa. Det vil igjen bety sterk vekt på grep. I de fleste andre stilarter konsentrerer kataene seg om blokk / slag. Det er åpenbart ut fra de unike teknikkene at dette ikke er tilfelle med Goju-Ryu.
Sesan
For bedre å forstå disse kataene kreves det en bedre forståelse av språket og kulturen til menneskene som disse kataene oppsto fra.
Sesan antas å være den eldste av alle Okinawan Goju-Ryu Kataene. Det er en versjon av Sesan som praktiseres i Shorin-skolene, men til sammenligning er Goju-Ryu-versjonen lengre og mye mer kompleks.
Sesan praktiseres i følgende stiler i kinesisk boksing: Dragon, Lion and Monk Fist
Suparinpei
Igjen er tallet "108" foreslått å ha opprinnelse i buddhismen og kan representere "108 synder til mennesket". Når det er kinesisk nyttår ringer tempelklokkene 108 ganger for å "drive bort menneskets ondskap".
Det antas at denne blandingen med buddhismen, er basert på mangelen på kunnskap om dette.
For det andre, med den kulturelle endringen som fant sted i Kina under og etter Boxing Rebellion (1900) og fallet av Qing-dynastiet (1644-1911), ble det lagt liten vekt på å lære en slik komplisert kanpkunst.
De fleste som lærte kampkunsten etter denne tiden, gjorde det som et middel til trening, rekreasjon eller kunstnerisk ytelse. I tillegg reduserte den brede bruken av skytevåpen behovet og effektiviteten av hånd-til-hånd-kamp som et middel til forsvar.
Suparinpei finnes i følgende stiler i kinesisk boksing: Dragon, Tiger og Monk Fist.
Sanchin
Som den andre kataen i Goju-Ryu, finnes Sanchin i flere av de kinesiske kampsportsstilene (San Jan), spesielt de sørlige stilene, inkludert fire stiler av Crane Boxing, Dragon Boxing, Tiger Boxing, Lion Boxing, Dog eller Ground Boxing og Monk Fist. I Sanchin er det aspekter som dyp, diafragmatisk pusting som finnes i mange meditasjons stiler, samt egenskaper som justeringer og muskelstyrke. Fordi mange kampsportere har liten eller ingen forståelse for den sanne historien og naturen til kinesisk kampsport som Okinawan Goju-Ryu har sine røtter fra, har Sanchin ikke blitt mer enn et sett med bevegelse utført med uønsket spenning og feil pusteteknikker.
Den originale Sanchin som Higaonna Sensei lærte fra RuRuKo (1852-1930) ble utført med åpne hender og med mindre vekt på muskelspenning og "energisk" pust. Med endringene som ble skapt av keiser Meiji (Meiji restaureringsperiode 1888-1912), endret Higaonna Sensei de åpne hender til lukkede knyttnever da meningen med kampsport ikke lenger var viktigst. Senere vil Miyagi Sensei igjen endre mønster i kataen.
Sanchin oversettes som "3 kamper" eller "3 konflikter". Dette har mange betydninger. Først refererer det til kampen for å kontrollere kroppen når den er sliten. Med tretthet begynner sinnet å miste fokus og dermed begynner psyken også å bli dårligere. Derfor utvikler Sanchin disiplin, beslutsomhet, fokus, utholdenhet og andre mentale egenskaper. Kineserne refererer til dette som Shen (ånd), Shin (sinn) og Li (kropp). En annen mulig tolkning refererer til "Tre Brennere" av kroppen som beskrevet i Tradisjonell kinesisk medisin (TCM).
Tensho
Fra hans forståelse av Goju-Ryu Kata og "menneskehetens natur" utviklet Miyagi Sensei Tensho for å fullføre Goju-Ryu der Sanchin sluttet. Tensho har mange av de samme prinsippene i Sanchin, men går videre for å inkludere de mer intrikate konsepter av Goju Ryu-teknikkene. Disse konseptene kommer til uttrykk i kakie, som er avansert trening, og puster liv i bunkaier til Kataene i Goju-Ryu.
Den mest bemerkelsesverdige forskjellen mellom Sanchin og Tensho er at pusten er eksplisitt forskjellig fra Sanchins. Pusten av Tensho er ikke "hard" og ekstern som Sanchin. Pusten er mer innvendig, og for de uopplærte ser ut til å være det samme som Sanchin.
Begrepet "heishu" oversettes som "lukket". Som med alle aspekter av Okinawan Karate er det mer enn én definisjon. Først kan "heishu" referere til muskelsammentrekninger og "ibuki" pusteteknikk som er unik for Sanchin og Tensho. For det andre kan det tolkes som begrensning og spesifikk retning av energier innenfor kroppens energiveier, både overfladisk og dype.
De andre 10 kataene kalles "kaishu" eller "åpne", da de er fri for konstant muskelkontraksjon og pusten er "normal".
